Tur til Oslo; Jungelboka!

17 Oktober dro Sandvika vgs. klassene 1STD, 1STE og 1STF på tur til Oslo og Det Norske Theatret for å se "Jungelboka" med Adil Thathaal i hovedrollen som Mowgli. Jeg tror de fleste gledet seg med tanke på at mange har et forhold til "Jungelboka" gjennom filmen til Disney. Mange var nok spente på hvordan denne moderniserte utgaven av stykket var og når selveste vinneren av Dansefeber spilte hovedrollen var det nok enda fler som gledet seg.

Vi ankom Det Norske Theatret litt før kl. 11 og visste ikke helt hva vi hadde i vente. Vi ble vist inn i hovedsalen og foran scenen var en stor metallvegg med en dør på midten av scenegulvet. Etter 10 minutters ventetid åpner døra seg og Adil trer fram foran oss alle. Han introduserer seg selv og begynner og fortelle om hvordan han endte opp med å spille Mowgli. Han fortalte om hvordan han slet med å være den lille utenlandske gutten i et vanskelig miljø. Han hadde få venner og gikk ikke gjennom de fasene som alle andre gjorde, som f.eks. drikking (han drikker faktisk ikke alkohol til dags dato). Han fortalte om da han begynte med dansing og at han faktisk ikke fikk lov til å danse av faren sin. Tiden rett før og etter dansefeber ble det også fortalt om, turen han hadde til LA blant annet som var alt fra problematisk. Og han fortalte også at det å stå på Det Norske Theatret og spille en rolle som han lett kunne kjenne seg igjen i var noe var utrolig glad for å få gjøre. Alt i alt en veldig interessant time med Adil det der. Adil viste oss også rundt på scenen, som forresten var gigantisk!

Vi hadde fått vite dagsprogrammet av lærerne våre og de hadde fortalt at vi skulle delta i en "workshop" med danseinstruktører som hadde hjulpet til å sette opp stykket. Vi delte oss inn i grupper klassevis. "Workshoppen" varte i halvannen time og på den tiden fikk vi lære en nokså enkel koregrafi som vi senere framførte for de to andre klassene. Jeg hadde trodd at workshoppen skulle vare litt lenger og at vi skulle gjøre litt andre ting, men det gjorde meg ingenting å danse. Etter workshoppen hadde vi circa 3 timer fri før forestillingen begynte og da gikk vi rundt i Oslo.

Forestillingen begynte kl. 17 og varte i ca. 2 timer med en pause midt i. Jeg syns det var et veldig bra stykke og jeg likte hvordan det var både på bokmål og nynorsk. De andre skuespillerne var veldig flinke og jeg syns alt i alt det var en utrolig bra stykke! Jeg likte at de hadde modernisert stykket slik at det kunne bli rettet mot et yngre publikum. En veldig fin Norsk utflukt!

FOTO: Marius E. Hauge

Hva er privat?... Og hvor går grensen?

Internett er blitt det største stedet innen media. Flere millioner mennesker er innom det hver dag og det innholder absolutt ALT av ALLE ting. Folk blir hengt ut hver eneste dag, både kjendiser og privatpersoner. Kjendisene i avisene, men privatpersoner blir hengt ut på Facebook o.l. Nå skal ikke jeg snakke om kjendisene, men om privatpersonene og om hvordan de kan bli hengt ut.

Først og fremst så legger privatpersoner ut alt for mye privat og personlig informasjon på Facebook og nettet generelt. Bilder fra fester og ferier, personlige opplysninger som telefonnummer og adresse og fullt navn er noen av de tingene folk legger ut på nettet uten og tenke over hvem som kan se det og bruke det. På Facebook kan man riktignok kontrollere hvem som kan se profilen din, men det er likevel store rom for at folk gir seg ut for å være noen andre enn den de gir seg ut for å være. Folk kan ta bildene dine og legge de ut på hvilken som helst nettside uredigert eller redigert. Men det er ikke bare ukjente personer som kan gi deg en dårlig magefølelse på nettet. Folk i klassen din eller andre som du kjenner kan henge deg ut gjennom et bilde, enten med at du er på bildet eller gjennom ekle kommentarer. Hvis man er så dum at man legger ut telefonnummeret sitt kan man risikere at noen misbruker dette

Jeg er selv en flittig bruker av Facebook, men jeg er veldig forsiktig med den informasjonen jeg legger ut. Jeg har bilder av meg selv på Facebook, men ikke telefonnummer og adresse. Flere av vennene mine har lagt ut både telefonnummer og adresse, dette gjør at de er mer utsatt for "angrep". Når man lager en Facebookprofil eller legger ut annen personlig informasjon på nettet må man vite at når noe er lagt ut på nettet, kan det aldri tas vekk igjen. Det du legger ut blir værende der uansett om du sletter det eller ikke og dette betyr at man er nødt til å være utrolig forsiktig med det man legger ut.

Grensen mellom det private og offentlige er en grense som hver enkelt må sette selv. Man må ikke legge ting man ikke vil at enkelte personer skal vite. Man må fortelle vennene sine at de ikke skal legge ut bilder av en selv, hvertfall ikke halv-nakne bilder. Også må man huske at ingenting som du legger ut blir borte!!!

Mikronoveller... Hva er det?

Mikronoveller er en ganske interessant type novelle. 6 ord som skal fortelle en historie. Enten livshistorien din eller andre hendelser i livet ditt. Jeg tror at det som gjør mikronoveller så attraktivt er at de er så korte. Som skrevet i artikkelen til A-magasinet, ungdommen liker korte ting. De vil slippe å skrive side opp og side ned om et tema og jeg syns selv at en historie på 6 ord er en veldig morsom ting. Mange tror sikkert at det er kjempe enkelt å skrive en historie på 6 ord. Men for å få at historien skal bli ordentlig bra tror jeg man må sette seg ned og tenke grundig, for man har trossalt bare 6 ord.

Min mikronovelle:

"Jeg var lei, ikke nå lenger."

Bildet: Soloppgangen viser en ny glød.



Bildet: http://www.sarpysam.net/gallery/albums/sunrise/sunrise09022007.sized.jpg

Norskfaget, og hva jeg syns om det

Norsk er et helt greit fag. Det er nokså rett fram og jeg forstår oppgavene som vi får i timen og i lekse. Noen av oppgavene kan være ganske kjedelige og det gjør at jeg mister litt motivasjon for faget. Timene kan både være morsomme og kjedelige. Noen ganger jobber vi i grupper med forskjellige småprosjekt, mens andre ganger sitter vi en og en og jobber individuelt. En del av Norskfaget handler om å presentere stoff for de andre elevene i klassen og jeg har ingen problemer med å stå foran klassen og snakke om et tema. Mange elever syns Norsk er et kjedelig fag, dette kan jeg forstå. Norsk er et fag som er avhengig av en god lærer som gir elevene morsomme og interessante oppgaver. Elever setter pris på diskusjoner og gruppearbeid tror jeg, dette gjør at de får brukt språket sammen med de andre elevene i klassen. Man må også utvikle språket sitt og det kan man gjøre gjennom lesing. Selvom mange ikke liker å lese er dette en veldig viktig språkkilde og man utvikler språket enormt ved å lese jevnlig. Norsk er i det hele tatt et veldig viktig fag som både kan være morsomt og ikke fullt så morsomt.